Bakgrunn

Utfordringer i bransjen

Landskapsarkitekter opplever å falle mellom to stoler når det kommer til å velge verktøy og metode for å jobbe med digitale metoder. De jobber med prosjekter i stort spenn i skala, med alt fra hager og parker knyttet til bygninger til plasser og torg, parkanlegg, kirkegårder, gater, fortau og til de lange linjer på infrastrukturprosjekter for veier og jernbane. Vi er arkitekt/formgiver/premissgiver for design for «livet mellom husene», men verktøyene for å håndtere alt dette er ikke tilrettelagt for landskapsarkitekten. De er mer spesialisert på det bygningsmessige med arkitektverktøyene som Revit og Archicad, og utenfor bygget er de mest tilrettelagt for de tekniske fagene og for infrastruktur med sine lange strukturer bygget opp fra en veikropp. Landskapsarkitekter i Norge jobber tradisjonelt i sistnevnte kategori med CAD-baserte verktøy som Civil 3D.

Landskapsarkitektur er ofte noe helt annet enn repetitive strukturer av vegger, tak og gulv eller lange linjer med faste bredder som en vei. Riktignok er det ofte møblering, vegetasjon og kanter som kan bygges opp likt fra gang til gang, men det er også en stor oppgave å kunne jobbe med terreng, presise fall og avvanning på en logisk og enkel måte. Ingen av disse verktøyene kan jobbe plastisk med terreng, kna det som en bulldoser eller grave det opp i hauger. Det finnes verktøy som kan forme terrenget og som kan håndtere komplekse former og store terrengdata og gi helt presise beregninger av fallforhold tilpasset våre krav til universell utforming eller minimumsfall for å få overvannet til å renne den rette veien. Man kan få programmer til å vise ulike lagtykkelser for oppbygning av ulike terrengflater og som dynamisk følger toppflaten når man endrer høyden eller fallet. Men ingenting av dette er gjort i en fei. De setter alle store krav til teknisk kompetanse hos den som skal formgi terrenget. Slik kompetanse er ikke utbredt blant landskapsarkitekter. I det minste ikke ennå.

Det er også et dilemma at det er blant den yngre generasjon landskapsarkitekter man finner de som kan beherske den nye teknologien og som settes til å modellere landskapet mens det er den eldre generasjon som innehar stor påvirkningskraft på formgivning og lang erfaring med prosjekter, men som ikke har den samme forståelsen for hvordan dette kan omsettes i en digital terrengmodell.

 

BIM for landskapsarkitektur

Bakgrunnen for opprettelsen av arbeidsgruppen BIM for landskapsarkitektur – BFL – ble til i 2009 ved at Statsbygg fra årsskiftet 2010 krevde BIM for alle fag i alle sine prosjekter. Også andre store utbyggere på bygg og anleggsiden jobbet med lignende krav og BIM-strategi. Disse nye kravene innebar objektbaserte 3D-modeller på åpne formater. Landskapsarkitekter var ikke og er fortsatt ikke i stand til å levere modeller som tilfredsstiller disse kravene. Arbeidsgruppa utviklet et samarbeid og et nettverk for å utvikle landskapsarkitekters muligheter innenfor BIM og har med dette prosjektet fått anledning til å komme et stykke videre på veien mot å lage objektklasser for landskapsobjekter og forsøke å se videre framover mot en komplett landskapsinformasjonsmodell. Det er også et mål å finne verktøy som passer for vårt arbeidsfelt og forsøke å påvirke programleverandører til å gi oss verktøy som er enkle å bruke samtidig som de kan utføre oppgaven ihht. de nye kravene som ny teknologi fører med seg.

 

Hovedoppgave

Dette forprosjektet har kommet istand ved hjelp av et prosjekt utlyst av Statsbygg. Hovedoppgaven for prosjektet som er formulert i prosjektbeskrivelsen:

Dette prosjektets hovedoppgave er å begynne arbeidet med å standardisere digitalisert informasjon i form av en landskapsinformasjonsmodell, mao en parallell til bygningsinformasjonsmodellen på byggsiden.

Å tette hele dette gapet mellom utviklingen på bygg og landskap er en stor oppgave og vi vil anse dette prosjektet som en begynnelse på dette arbeidet.

Konkret vil dette prosjektet utføre følgende deloppgaver:

  1. Kartlegge eksisterende klassifikasjonsstandarder for å vurdere om eksisterende standarder helt eller delvis kan “adopteres” for bruk innen modellering av landskap i Norge
  2. Utarbeide forslag til objektklasser
  3. Lage skisse til hovedprosjekt

Metode

Gruppen har jobbet sammen i ulike workshops hvor vi mellom møtene har fordelt arbeid oss i mellom. Alle tre i gruppen har god erfaring med å jobbe konkret i oppdrag hvor kunden stiller krav til 3D og informasjon på objekter. Gruppens representanter har vært delaktig i eksterne fora som BuildingSmart, BA-Nettverket, Tversektorialt samarbeidsprosjekt, Programvareleverandørenes brukerdager og lanseringsseminarer, Teknisk forum infrastruktur, De 6 store osv. Gruppen har brukt mye tid på å søke etter dokumenter, rapporter, artikler og prosjekteksempler som kan være til hjelp i den første delen av arbeidet med å samle inn grunnlagsinformasjon.

 

Avgrensning av oppgaven

Oppgaven med å samle informasjon og få en oversikt som skal resultere i en anbefaling for hovedprosjekt har vist at mye arbeid er gjort og mye skjer når det gjelder standardiseringsarbeid. Landskapsarkitektur griper inn i mange nivåer og mange standardiseringer som er under endring. Derimot er det få steder vi har funnet som kan gi et godt svar på en vei å gå videre. Vi har valgt å samle så mye informasjon som vi har kommet over i vårt arbeid slik at dette er tilgjengelig for videre arbeider. Når det gjelder anbefaling til videre arbeider ser vi at det bør jobbes på flere nivåer. Vår anbefaling er resultat av et ønske om å få på plass en løsning som gir landskapsarkitekter mulighet for å modellere alle sine objekter i 3D med egenskapsdata og dele denne informasjonen inn i en tverrfaglig prosjekteringsgruppe. Vår anbefaling for videre arbeid er å fokusere på hva vi kan ta tak i som allerede er tilgjengelig av programvare, metoder og utvekslingsformater slik at landskapsarkitekter kan få på plass en midlertidig løsning som er akseptert i den Norske bransjen. Denne løsningen vil kunne være til stor hjelp mens man jobber med en mer dypgående standardisering som vil ta tid og må tilpasse mange ulike standardiseringsarbeid som nå foregår parallelt, slik som LandXML, IFC, CityGML, SOSI til GML.

 

Disposisjon

Rapporten er satt opp med en generell innledning som beskriver dagens utfordringer og oppgavens begrensninger. Videre er det henvist til ulike Norske og internasjonale standarder som vil være viktig å ta utgangspunkt i eller hente egenskaper fra når man skal objektifisere landskapsarkitekturfaget. Objektklassifisering viser i første omgang hvilke krav vi ser for oss bør stilles til fagets objekter og vi har laget noen eksempler på hvordan dette kan settes i system. Veien videre beskriver vår anbefaling til et hovedprosjekt og midlertidige arbeider som vil kunne gi mye med de programvarene og standardene som vi har tilgjengelig i dag. I dette kapittelet har vi også beskrevet noen eksempler som viser til gjennomførte arbeider som bør følges opp for å få på plass en midlertidig løsning som viser seg fungerer frem til man har en mer ISO sertifisert standard også for landskapsarkitekturfaget. Om BIM for landskap, har vi prøvd å samle de viktigste kildene som har vært til inspirasjon for vår arbeid og for videre arbeider.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*


*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>